Innledning
Dette blogginnlegget handler om
relasjonsorientert klasseledelse og er en av de obligatoriske mappeoppgavene
under gjennomføringen av PPU-studiet jeg gjennomfører i perioden 2010-2012. Formatet
og størrelsen i denne oppgaven vil ikke kunne gå fullestgjørende inn på dette
temaet og blir i så måte bare biter og fragmenter av hva som kunne og burde bli
berørt når denne delen av lærergjerningen står i fokus. Jeg har prøvd å se litt
på noen ting som kan bygge gode relasjoner, samt å bevege meg litt i
grenselandet ved relasjonsbygging, balansekunsten en lærer utfører når han skal
være både en autoritetsperson og en voksen som eleven har gode relasjoner til.
Hoveddel
Hva menes egentlig med
relasjonsorientert klasseledelse? Det å skape et godt læringsmiljø er et av de
viktigste aspektene i lærerjobben. Et godt læringsmiljø gir eleven trygghet og
motivasjon og legger forholdene til rette for god læring. En effektiv
undervisning er sterkt knyttet til lærerrollen. Læreren skal i dag ikke bare
være en formidler av kunnskap, men også aktivitetsleder, inspirator og veileder
(Ogden, 2004) .
For meg fremstår relasjonsorientert
klasseledelse som en viktig bit av det å skape et godt læringsmiljø, men på et
mer personlig plan enn klasseplan. Slik jeg ser det forutsetter det å ha gode
relasjoner til en klasse i stor grad at en har gode relasjoner til klassens
enkeltindivider. For å oppnå dette bør læreren prøve å lære og kjenne hver
enkelt elev best mulig, noe som ikke alltid er like lett i store grupper. Men
det er viktig at elevene føler at læreren bryr seg om dem, ikke bare som en
stor elevgruppe i klasserommet, men også at han bryr seg om hver enkeltelevs ve
og vel, interesser og læring. Lærerens jobb og rolle er ikke avsluttet i det
han forlater klasserommet etter endt time. Læreren må prøve å sette seg inn i og vise interesse for
elevenes liv utenfor skolen, ikke for å være en støttespiller som er
tilgjengelig 24 timer i døgnet, men for å lære elevene å kjenne og dermed
lettere kunne utvikle de gode relasjonene.
For noen lærere faller dette
naturlig, for andre er det en nyttig metodikk, mens andre igjen setter klare
grenser mellom lærer og elev og distanserer seg fra elevene utenfor timen. Jeg
tror imidlertid de sistnevnte vil få problemer med å utvikle veldig gode
relasjoner med elevene. De som legger seg på en viss grad av tilnærming til
elevene tror jeg vil ha bedre forutsetninger for å oppnå gode relasjoner. Vel
så viktig er det at læreren følger med på elevenes samhandling seg i mellom (Bergkastet, 2009) , og bevisst
og aktivt er med på å fremme et sosial, respektfullt og inkluderende
klassemiljø. Elevene skal trives på skolen.
Også humør, humor og forutsigbarhet
vil være viktig for å pleie relasjoner. Likevel vil positiv uforutsigbarhet
kunne være en god ting. Med positiv uforutsigbarhet mener jeg ting læreren gjør
som overrasker elevene, men som de tar på en positiv måte. Jeg glemmer aldri
engelsklæreren min som plutselig danset på kateteret for å vise oss hva en
skotsk jig var. Negativ
uforutsigbarhet, som hvis læreren er humørsyk, inkonsekvent eller oppfører seg
slik at elevene føler de ikke vet hvor de har han/henne, vil derimot svekke
muligheten for gode relasjoner.
Det å rose elevene er viktig. Men
noen trenger mer ros enn andre, og de flinkeste, som gjerne er de som trenger
det minst, er ofte de det er lettest å gi ros til. Det kan være vanskelig for læreren å fordele oppmerksomheten
på en rettferdig måte, og iblant kan noen elever, som kan være blant de som
trenger mest ros, ende opp med å få lite oppmerksomhet. Samtidig har det også
vist seg at effekten av ros avtar dersom elevene får ros alltid og uansett
kvaliteten på arbeidet (Imsen, 2005) . Den største
gevinsten får en kanskje dersom læreren finner balansen mellom veiledning,
konstruktiv kritikk og velfortjent ros, og at han greier å fordele
oppmerksomheten på samtlige elever i klassen. Når eleven føler at læreren gir
rettferdig ris og ros, vil det være med på å bygge gode relasjoner.
Forholdet mellom lærer og elev er
altså et samspill dem imellom, et samarbeid mellom individer i ulike
roller. Den ene rollen forutsetter
den andre og slik sett er de likeverdige parter i et subjekt – subjekt forhold.
Likevel er det viktig å understreke at forholdet er, og skal være, asymmetrisk.
Læreren er pålagt å ha ansvaret for å gjøre valg og prioriteringer på elevens
vegne (Bergem, 2000) . Gode
relasjoner med elever er viktig for å få godt læringsmiljø, men samtidig er
grensesetting et viktig aspekt. Den gode relasjonen må ikke gå på bekostning av
en klar rollefordeling i klasserommet, mellom elevene og læreren, og den må
heller ikke forveksles med å møtes på lik linje. En god lærer gjør sitt beste
for å fremme de gode relasjonene i sin klasseledelse, men han passer også på å
være tydelig voksen og en tydelig leder (Bergkastet, 2009) .
Det er mye fokus på at elevene skal
ha medbestemmelse. Jeg er overbevist om at jo mer medbestemmelse elevene har på
regelsetting, arbeidsformer og lignende, jo bedre kan relasjonene mellom lærer
og elever bli, og jo mer motiverende og effektivt kan læringsmiljøet bli. Det
forutsetter imidlertid at medbestemmelsen fører til avgjørelser som læreren
mener fremmer læringsmiljøet. Med andre ord må læreren ha det siste ord og
vetorett mot bestemmelser han vurderer som lite hensiktsmessige. Det er derfor
viktig at lærer og elever er enige om formålet i timen - læring. Skal elevene
ha medbestemmelsesrett forutsetter det også at elevene er innstilt på å
etterleve avgjørelsene som tas og dermed opprettholde
medbestemmelserettigheten. Medbestemmelse er ensbetydende med medansvar i
klasserommet.
Avslutning
Klasseledelse er et sentralt tema i
pedagogisk arbeid. Et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte vil i de
fleste tilfeller være avhengig av at det er et gode relasjoner mellom lærer og
elev. Samtidig er det også viktig at relasjonene ikke blir for nære. I tillegg
til å ivareta de gode relasjonene til elevene er det viktig for læreren å
opprettholde kontrollen i klasserommet, noe som kan bli vanskelig dersom
lærerens rolle har utviklet seg til mer en venn enn lederen i klasserommet.
Gode læringsomgivelser forutsetter klare rollefordelinger og godt samarbeid i
læresituasjonen. Et slikt samarbeid er balanse i samspillet mellom lærer og
elev (Bergkastet, 2009) . Hvordan
denne balansekunsten utøves vil være person- og situasjonsbetinget og en
utfordring lærere prøver å løse på ulike vis. Men dersom klasseledelsen også
ivaretar gode relasjoner til elevene, vil en ha potensiale for et godt
læringsmiljø.
Bibliografi
Bergem, T.
(2000). Læreren i etikkens motlys
(11. opplag 2008. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Bergkastet, I. D. (2009). Elevens læringsmiljø - lærerens muligheter. En praktisk håndbok i
relasjonsorientert klasseledelse (3. opplag 2011 ed.). Oslo:
Universitetsforlaget.
Imsen, G. (2005). Elevens
verden - Innføring i pedagogisk psykologi (4. utgave, 3. opplag, 2008.
utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen
(1. utgave, 3. opplag 2008. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
