Balansekunst i klasserommet

Innledning

Dette blogginnlegget handler om relasjonsorientert klasseledelse og er en av de obligatoriske mappeoppgavene under gjennomføringen av PPU-studiet jeg gjennomfører i perioden 2010-2012. Formatet og størrelsen i denne oppgaven vil ikke kunne gå fullestgjørende inn på dette temaet og blir i så måte bare biter og fragmenter av hva som kunne og burde bli berørt når denne delen av lærergjerningen står i fokus. Jeg har prøvd å se litt på noen ting som kan bygge gode relasjoner, samt å bevege meg litt i grenselandet ved relasjonsbygging, balansekunsten en lærer utfører når han skal være både en autoritetsperson og en voksen som eleven har gode relasjoner til.

Hoveddel

Hva menes egentlig med relasjonsorientert klasseledelse? Det å skape et godt læringsmiljø er et av de viktigste aspektene i lærerjobben. Et godt læringsmiljø gir eleven trygghet og motivasjon og legger forholdene til rette for god læring. En effektiv undervisning er sterkt knyttet til lærerrollen. Læreren skal i dag ikke bare være en formidler av kunnskap, men også aktivitetsleder, inspirator og veileder (Ogden, 2004).

For meg fremstår relasjonsorientert klasseledelse som en viktig bit av det å skape et godt læringsmiljø, men på et mer personlig plan enn klasseplan. Slik jeg ser det forutsetter det å ha gode relasjoner til en klasse i stor grad at en har gode relasjoner til klassens enkeltindivider. For å oppnå dette bør læreren prøve å lære og kjenne hver enkelt elev best mulig, noe som ikke alltid er like lett i store grupper. Men det er viktig at elevene føler at læreren bryr seg om dem, ikke bare som en stor elevgruppe i klasserommet, men også at han bryr seg om hver enkeltelevs ve og vel, interesser og læring. Lærerens jobb og rolle er ikke avsluttet i det han forlater klasserommet etter endt time.  Læreren må prøve å sette seg inn i og vise interesse for elevenes liv utenfor skolen, ikke for å være en støttespiller som er tilgjengelig 24 timer i døgnet, men for å lære elevene å kjenne og dermed lettere kunne utvikle de gode relasjonene.

For noen lærere faller dette naturlig, for andre er det en nyttig metodikk, mens andre igjen setter klare grenser mellom lærer og elev og distanserer seg fra elevene utenfor timen. Jeg tror imidlertid de sistnevnte vil få problemer med å utvikle veldig gode relasjoner med elevene. De som legger seg på en viss grad av tilnærming til elevene tror jeg vil ha bedre forutsetninger for å oppnå gode relasjoner. Vel så viktig er det at læreren følger med på elevenes samhandling seg i mellom (Bergkastet, 2009), og bevisst og aktivt er med på å fremme et sosial, respektfullt og inkluderende klassemiljø. Elevene skal trives på skolen.

Også humør, humor og forutsigbarhet vil være viktig for å pleie relasjoner. Likevel vil positiv uforutsigbarhet kunne være en god ting. Med positiv uforutsigbarhet mener jeg ting læreren gjør som overrasker elevene, men som de tar på en positiv måte. Jeg glemmer aldri engelsklæreren min som plutselig danset på kateteret for å vise oss hva en skotsk jig var.  Negativ uforutsigbarhet, som hvis læreren er humørsyk, inkonsekvent eller oppfører seg slik at elevene føler de ikke vet hvor de har han/henne, vil derimot svekke muligheten for gode relasjoner.

Det å rose elevene er viktig. Men noen trenger mer ros enn andre, og de flinkeste, som gjerne er de som trenger det minst, er ofte de det er lettest å gi ros til.  Det kan være vanskelig for læreren å fordele oppmerksomheten på en rettferdig måte, og iblant kan noen elever, som kan være blant de som trenger mest ros, ende opp med å få lite oppmerksomhet. Samtidig har det også vist seg at effekten av ros avtar dersom elevene får ros alltid og uansett kvaliteten på arbeidet (Imsen, 2005). Den største gevinsten får en kanskje dersom læreren finner balansen mellom veiledning, konstruktiv kritikk og velfortjent ros, og at han greier å fordele oppmerksomheten på samtlige elever i klassen. Når eleven føler at læreren gir rettferdig ris og ros, vil det være med på å bygge gode relasjoner.

Forholdet mellom lærer og elev er altså et samspill dem imellom, et samarbeid mellom individer i ulike roller.  Den ene rollen forutsetter den andre og slik sett er de likeverdige parter i et subjekt – subjekt forhold. Likevel er det viktig å understreke at forholdet er, og skal være, asymmetrisk. Læreren er pålagt å ha ansvaret for å gjøre valg og prioriteringer på elevens vegne (Bergem, 2000). Gode relasjoner med elever er viktig for å få godt læringsmiljø, men samtidig er grensesetting et viktig aspekt. Den gode relasjonen må ikke gå på bekostning av en klar rollefordeling i klasserommet, mellom elevene og læreren, og den må heller ikke forveksles med å møtes på lik linje. En god lærer gjør sitt beste for å fremme de gode relasjonene i sin klasseledelse, men han passer også på å være tydelig voksen og en tydelig leder (Bergkastet, 2009).  

Det er mye fokus på at elevene skal ha medbestemmelse. Jeg er overbevist om at jo mer medbestemmelse elevene har på regelsetting, arbeidsformer og lignende, jo bedre kan relasjonene mellom lærer og elever bli, og jo mer motiverende og effektivt kan læringsmiljøet bli. Det forutsetter imidlertid at medbestemmelsen fører til avgjørelser som læreren mener fremmer læringsmiljøet. Med andre ord må læreren ha det siste ord og vetorett mot bestemmelser han vurderer som lite hensiktsmessige. Det er derfor viktig at lærer og elever er enige om formålet i timen - læring. Skal elevene ha medbestemmelsesrett forutsetter det også at elevene er innstilt på å etterleve avgjørelsene som tas og dermed opprettholde medbestemmelserettigheten. Medbestemmelse er ensbetydende med medansvar i klasserommet.

Avslutning

Klasseledelse er et sentralt tema i pedagogisk arbeid. Et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte vil i de fleste tilfeller være avhengig av at det er et gode relasjoner mellom lærer og elev. Samtidig er det også viktig at relasjonene ikke blir for nære. I tillegg til å ivareta de gode relasjonene til elevene er det viktig for læreren å opprettholde kontrollen i klasserommet, noe som kan bli vanskelig dersom lærerens rolle har utviklet seg til mer en venn enn lederen i klasserommet. Gode læringsomgivelser forutsetter klare rollefordelinger og godt samarbeid i læresituasjonen. Et slikt samarbeid er balanse i samspillet mellom lærer og elev (Bergkastet, 2009). Hvordan denne balansekunsten utøves vil være person- og situasjonsbetinget og en utfordring lærere prøver å løse på ulike vis. Men dersom klasseledelsen også ivaretar gode relasjoner til elevene, vil en ha potensiale for et godt læringsmiljø.

Bibliografi

Bergem, T. (2000). Læreren i etikkens motlys (11. opplag 2008. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Bergkastet, I. D. (2009). Elevens læringsmiljø - lærerens muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse (3. opplag 2011 ed.). Oslo: Universitetsforlaget.

Imsen, G. (2005). Elevens verden - Innføring i pedagogisk psykologi (4. utgave, 3. opplag, 2008. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen (1. utgave, 3. opplag 2008. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.